1
00:00:00,000 --> 00:00:00,340

2
00:00:00,340 --> 00:00:01,548
>> HARRY LEWIS: Jeg er Harry Lewis.

3
00:00:01,548 --> 00:00:04,250
Jeg er en professor i data
vitenskap her på Harvard.

4
00:00:04,250 --> 00:00:08,570
Jeg kom til Harvard i
1964, som en førsteårsstudent.

5
00:00:08,570 --> 00:00:12,230
Og bortsett fra tre år
av under Vietnam-krigen,

6
00:00:12,230 --> 00:00:14,030
Jeg har vært her siden.

7
00:00:14,030 --> 00:00:18,060
>> Jeg er nå leder av lavere
program i informatikk.

8
00:00:18,060 --> 00:00:21,720
Og jeg har lært mye
ulike kurs i løpet av årene.

9
00:00:21,720 --> 00:00:24,060
Og jeg vil gjerne fortelle deg
litt om noen

10
00:00:24,060 --> 00:00:28,720
av de interessante tingene som
har gått på ved Harvard, som jeg

11
00:00:28,720 --> 00:00:31,250
har hatt noen kontakt med årene.

12
00:00:31,250 --> 00:00:36,260
>> Her er min lavere
avhandling i 1968, noe som

13
00:00:36,260 --> 00:00:39,810
Jeg skrev en todimensjonal
programmeringsspråk.

14
00:00:39,810 --> 00:00:43,640
Dette er en kjerneminneplanet.

15
00:00:43,640 --> 00:00:46,170
De er lite
magnetiske donuts som er

16
00:00:46,170 --> 00:00:48,280
tredd på kryss av ledninger.

17
00:00:48,280 --> 00:00:53,520
Og dette var den måten minne
ble gjort før halvledere

18
00:00:53,520 --> 00:00:56,760
ble et levedyktig teknologi.

19
00:00:56,760 --> 00:01:02,100
>> Dette er en tidlig 15 gigabyte
iPod, som jeg holder rundt

20
00:01:02,100 --> 00:01:05,400
ikke fordi noen er imponert
med å ha en 15 gigabyte iPod,

21
00:01:05,400 --> 00:01:09,640
men fordi dette er en 70 megabyte stasjon.

22
00:01:09,640 --> 00:01:15,010
Og de gikk i diskstasjoner som var
på størrelse av vaskemaskiner.

23
00:01:15,010 --> 00:01:16,870
Så det var bare 70 megabyte minne.

24
00:01:16,870 --> 00:01:20,160
Det gir deg noen følelse
av hvordan ting har skalert.