1
00:00:06,678 --> 00:00:08,800
[Powered by Google Translate] CHRISTOPHER Bartolomeus: Så du har sikkert hørt en

2
00:00:08,800 --> 00:00:11,610
mye om Arduino, og alle de flotte måter det kan være

3
00:00:11,610 --> 00:00:15,270
programmeres med C for å motta innspill fra eksterne enheter

4
00:00:15,270 --> 00:00:17,760
som knapper, sensorer og knotter.

5
00:00:17,760 --> 00:00:20,970
Eller vise og kontrollere produksjon gjennom fysiske komponenter

6
00:00:20,970 --> 00:00:24,130
som lys, høyttalere, servoer og motorer.

7
00:00:24,130 --> 00:00:27,510
Men hva er en Arduino, egentlig?

8
00:00:27,510 --> 00:00:30,640
En Arduino er en type mikrokontroller, og en

9
00:00:30,640 --> 00:00:33,920
mikrokontroller kan betraktes som en svært nedskalert

10
00:00:33,920 --> 00:00:36,530
datamaskin som inneholder komponenter som

11
00:00:36,530 --> 00:00:39,550
prosessor, små mengder minne for lagring enkel

12
00:00:39,550 --> 00:00:42,720
programmer, og ulike input / output pins som produserer

13
00:00:42,720 --> 00:00:45,090
en elektrisk strøm som et resultat av

14
00:00:45,090 --> 00:00:47,330
instruksjonene i programmet.

15
00:00:47,330 --> 00:00:50,790
Pinnene på en Arduino er her for å grensesnitt med

16
00:00:50,790 --> 00:00:54,210
fysiske komponenter som LED, høyttalere, sensorer,

17
00:00:54,210 --> 00:00:56,860
motorer, og så mye mer.

18
00:00:56,860 --> 00:01:00,660
Dette er en Arduino Uno R3 som vi skal bruke

19
00:01:00,660 --> 00:01:02,210
gjennom hele kurset.

20
00:01:02,210 --> 00:01:04,660
I denne videoen, skal jeg gå over bare noen av de viktigste

21
00:01:04,660 --> 00:01:06,110
komponentene i dette forumet.

22
00:01:06,110 --> 00:01:09,540
Men hvis du ønsker mer informasjon, som jeg anbefaler

23
00:01:09,540 --> 00:01:12,390
du leser, gå inn på linken for Arduino Uno fulle

24
00:01:12,390 --> 00:01:13,800
spesifikasjonen.

25
00:01:13,800 --> 00:01:19,060
Strøm til styret kan mottas fra USB, ekstern AC

26
00:01:19,060 --> 00:01:24,860
til DC strømforsyninger, eller ved batterikontaktene.

27
00:01:24,860 --> 00:01:29,620
For disse video øvelser, vil vi bruke USB for strøm.

28
00:01:29,620 --> 00:01:32,390
Hvis du er interessert i andre måter å gi strøm til din

29
00:01:32,390 --> 00:01:35,940
Arduino bord eller ønsker å vite mer om makt pins,

30
00:01:35,940 --> 00:01:38,830
henvises til makten delen av spesifikasjonen

31
00:01:38,830 --> 00:01:40,530
koblingen.

32
00:01:40,530 --> 00:01:44,350
Deretter er det to hovedtyper pin deler på en Arduino at vi

33
00:01:44,350 --> 00:01:48,870
vil bruke til å gi spenning til våre komponenter -

34
00:01:48,870 --> 00:01:53,070
digitale pins og analog inngang pins.

35
00:01:53,070 --> 00:01:54,840
Før vi går videre, la oss

36
00:01:54,840 --> 00:01:57,380
forstå disse to begrepene.

37
00:01:57,380 --> 00:02:00,450
Analog inngang pins er for komponenter som knotter,

38
00:02:00,450 --> 00:02:03,150
som skaper analoge signaler.

39
00:02:03,150 --> 00:02:05,320
En knott kan gi ulike mengder av resistens mot

40
00:02:05,320 --> 00:02:09,000
spenning mellom de to pinnene som den er koblet til.

41
00:02:09,000 --> 00:02:11,295
Ta for eksempel en lys dimmer.

42
00:02:11,295 --> 00:02:13,960
Som knotten er vridd i en retning, lyset vil

43
00:02:13,960 --> 00:02:17,340
blir lysere fordi motstanden minsker.

44
00:02:17,340 --> 00:02:20,400
Dette gir en sterkere elektrisk strøm til

45
00:02:20,400 --> 00:02:23,830
komponent, noe som resulterer i en lysere lys.

46
00:02:23,830 --> 00:02:27,130
Nå digitale pinnene er litt annerledes i det

47
00:02:27,130 --> 00:02:29,910
de produserer et digitalt signal som er avhengig av

48
00:02:29,910 --> 00:02:32,650
mengde spenning over pinnene.

49
00:02:32,650 --> 00:02:35,950
Digitale signaler for Arduino er enten på på 5

50
00:02:35,950 --> 00:02:40,300
volt, eller jordet betyr av, eller null volt.

51
00:02:40,300 --> 00:02:42,570
Ta for eksempel en lysbryter.

52
00:02:42,570 --> 00:02:44,320
En lysbryter har to verdier -

53
00:02:44,320 --> 00:02:45,870
av og på.

54
00:02:45,870 --> 00:02:48,120
Når du slår på lyset ved hjelp av bryteren, er du

55
00:02:48,120 --> 00:02:51,270
gi full effekt til dette lyset.

56
00:02:51,270 --> 00:02:54,540
Vel, på temaet digital og analog, er jeg sikker på

57
00:02:54,540 --> 00:02:58,940
du har lagt merke til nå forkortelsen PWM under digital

58
00:02:58,940 --> 00:03:00,520
pin delen.

59
00:03:00,520 --> 00:03:03,750
Dette står for Pulse Width Modulation.

60
00:03:03,750 --> 00:03:07,260
PWM manipulerer spenningen over tid å produsere

61
00:03:07,260 --> 00:03:09,730
modulasjonseffekter som ligner på de

62
00:03:09,730 --> 00:03:11,570
de analoge pinnene.

63
00:03:11,570 --> 00:03:14,630
For eksempel, ved å dreie en lyset på og av raskt for

64
00:03:14,630 --> 00:03:17,640
forskjellige lengder av tid, kan den kontrollere lysets

65
00:03:17,640 --> 00:03:18,680
lysstyrke.

66
00:03:18,680 --> 00:03:21,380
Så du kanskje spørre deg selv, hvis alt du trenger å

67
00:03:21,380 --> 00:03:24,470
gjøre er å gi noen spenning til noen komponent for at det skal fungere,

68
00:03:24,470 --> 00:03:27,040
hvorfor selv har en mikrokontroller?

69
00:03:27,040 --> 00:03:30,100
Vel, la oss ta et høyt nivå titt på en mikrokontroller som

70
00:03:30,100 --> 00:03:32,140
vi kan samhandle med daglig -

71
00:03:32,140 --> 00:03:33,790
vekkerklokken.

72
00:03:33,790 --> 00:03:36,620
Vekkerklokken har mange innganger, for eksempel knapper,

73
00:03:36,620 --> 00:03:40,260
som brukes til å samhandle med vekkerklokke programmet.

74
00:03:40,260 --> 00:03:43,770
Det har også utganger som er light emitting kretser kalles

75
00:03:43,770 --> 00:03:47,620
syv segment skjermer som viser tiden.

76
00:03:47,620 --> 00:03:50,540
Dette er alle styrt av et program som er inneholdt i en

77
00:03:50,540 --> 00:03:52,740
mikrokontroller minne.

78
00:03:52,740 --> 00:03:55,570
Nå, la oss ta en titt på et scenario og se om vi kan

79
00:03:55,570 --> 00:03:58,970
replikere vekkerklokke med denne Arduino.

80
00:03:58,970 --> 00:04:01,240
Du er klar til å gå i dvale, men du må angi

81
00:04:01,240 --> 00:04:03,010
Alarm for å våkne opp.

82
00:04:03,010 --> 00:04:06,100
Vi vet at ved å bruke noen av knappene kan vi sette noen

83
00:04:06,100 --> 00:04:08,730
variable, tid, som gir programmet en

84
00:04:08,730 --> 00:04:10,040
stand, må oppfylle.

85
00:04:10,040 --> 00:04:13,860
Eksempel, når denne tiden er sant, bør programmet sende

86
00:04:13,860 --> 00:04:17,130
et signal til en annen pinne som er koblet til en høyttaler.

87
00:04:17,130 --> 00:04:19,860
Og når dette signalet mottas av høyttaleren, det

88
00:04:19,860 --> 00:04:22,130
bør spille en forferdelig lyd.

89
00:04:22,130 --> 00:04:25,300
La oss bruke en enkel krets for å gi deg noen sammenheng med hva

90
00:04:25,300 --> 00:04:26,860
Jeg snakker om.

91
00:04:26,860 --> 00:04:29,760
Så nå at alarmen er satt, er tilstanden nå lagret

92
00:04:29,760 --> 00:04:31,170
i programmets minne.

93
00:04:31,170 --> 00:04:34,840
Og etter bare ni sekunder søvn, hører du den forferdelige

94
00:04:34,840 --> 00:04:36,836
alarm høres unna.

95
00:04:36,836 --> 00:04:38,820
Jeg kommer til å gå videre og plug-in alarm her.

96
00:04:47,410 --> 00:04:51,330
Nå ønsker vi ikke å få opp helt ennå, så vi føler for det

97
00:04:51,330 --> 00:04:52,650
snooze-knapp.

98
00:04:52,650 --> 00:04:56,280
Vi la den sovende student stoppet opp, eller avbryte denne forferdelige

99
00:04:56,280 --> 00:04:59,470
alarmlyd, ved bare å trykke på den knappen.

100
00:04:59,470 --> 00:05:02,620
Men hva skjer egentlig når microcontroller program

101
00:05:02,620 --> 00:05:05,420
mottar et signal fra snooze-knappen?

102
00:05:05,420 --> 00:05:07,630
Vel, når snooze-knappen trykkes, er et signal

103
00:05:07,630 --> 00:05:09,830
mottas på en annen pinne.

104
00:05:09,830 --> 00:05:12,740
Generelt sett, når programmet mottar denne inngang fra

105
00:05:12,740 --> 00:05:16,480
pin den reagerer ved å kalle noen funksjon for å forsinke, eller sove,

106
00:05:16,480 --> 00:05:19,600
signalet som ble sendt til vår speaker pin.

107
00:05:19,600 --> 00:05:23,540
Denne forsinkelsen eller søvn er for noen konstant tid som

108
00:05:23,540 --> 00:05:28,760
vanligvis er ca ni minutter, eller i Arduino vilkår, 540000

109
00:05:28,760 --> 00:05:30,340
millisekunder.

110
00:05:30,340 --> 00:05:33,380
Hvis vekkerklokken ikke er slått av før snooze

111
00:05:33,380 --> 00:05:36,540
timeren depletes, vil programmet tilstand sende en annen

112
00:05:36,540 --> 00:05:39,560
signalisere til talerens pin, og dermed snu

113
00:05:39,560 --> 00:05:42,350
alarmen på nytt.

114
00:05:42,350 --> 00:05:46,610
Nå, hva gjør Arduino spesielt å CS50 er dens

115
00:05:46,610 --> 00:05:50,370
utviklingsmiljø bruker C-språk, og gir deg

116
00:05:50,370 --> 00:05:53,970
myndighet til å anvende kunnskap i en mer direkte

117
00:05:53,970 --> 00:05:56,000
hands-on måte.

118
00:05:56,000 --> 00:05:58,750
Selv om vi ikke berøre de andre spesielle pins

119
00:05:58,750 --> 00:06:01,310
involvert med Arduino, anbefaler jeg at du besøker

120
00:06:01,310 --> 00:06:05,090
spesifikasjon og lese om sine evner ytterligere.

121
00:06:05,090 --> 00:06:07,340
I en annen video, vil vi utforske Arduino

122
00:06:07,340 --> 00:06:10,420
utviklingsmiljø på CS50 apparatet og skrive

123
00:06:10,420 --> 00:06:13,200
første mikrokontroller programmet.

124
00:06:13,200 --> 00:06:16,700
Mitt navn er Christopher Bartholomew, er dette CS50.