1
00:00:00,000 --> 00:00:00,270

2
00:00:00,270 --> 00:00:01,978
>> SPEAKER: Så er vi i
Harvard vitenskap

3
00:00:01,978 --> 00:00:04,770
sentrum, som er et veiskille
av Harvard campus.

4
00:00:04,770 --> 00:00:09,000
Mange av vitenskap avdelinger har
sine klasserom og kontorer i her.

5
00:00:09,000 --> 00:00:12,020
Hva ligger bak oss her
er Mark I datamaskinen,

6
00:00:12,020 --> 00:00:14,650
som var et tidlig
elektromekanisk datamaskin.

7
00:00:14,650 --> 00:00:17,050
>> Så Mark I datamaskinen
er her på Harvard

8
00:00:17,050 --> 00:00:22,410
fordi Howard Hathaway Aiken, som var
personen som unnfanget og utviklet

9
00:00:22,410 --> 00:00:26,240
maskinen, i samarbeid
med IBM ingeniører,

10
00:00:26,240 --> 00:00:30,970
var en Harvard-professor
av anvendt matematikk.

11
00:00:30,970 --> 00:00:37,420
Og han ønsket å avlaste arbeids
løse numeriske likninger

12
00:00:37,420 --> 00:00:41,430
ved mekanisk beregning som
ble gjort på blyant og papir.

13
00:00:41,430 --> 00:00:44,660
Og det vi har her er
faktisk bare en del av det.

14
00:00:44,660 --> 00:00:48,630
Det var 51 meter lang når
det var alt i ett stykke.

15
00:00:48,630 --> 00:00:51,970
>> Det kan gjøre tre filer per sekund.

16
00:00:51,970 --> 00:00:54,580
En multiplikasjon tok seks sekunder.

17
00:00:54,580 --> 00:00:57,940
Og en divisjon tok 15 sekunder.

18
00:00:57,940 --> 00:01:02,700
Så, dette var et stort fremskritt i forhold til
gjør ting med blyant og papir,

19
00:01:02,700 --> 00:01:05,410
men det var sakte arbeid.

20
00:01:05,410 --> 00:01:07,700
>> Og holde maskinen
går hele tiden

21
00:01:07,700 --> 00:01:13,420
var en stor prestasjon av elektromekaniske
ingeniørkompetanse.

22
00:01:13,420 --> 00:01:16,940
Den ble brukt for ballistikk
beregninger, for beregning av

23
00:01:16,940 --> 00:01:19,950
banen av raketter.

24
00:01:19,950 --> 00:01:23,880
Og det ble også brukt for en liten bit
av beregningen i Manhattan

25
00:01:23,880 --> 00:01:30,620
prosjekt for å bestemme den riktige
parametere for atombomben.

26
00:01:30,620 --> 00:01:34,060
Det du ser her er papirbåndstasjoner.

27
00:01:34,060 --> 00:01:38,380
>> Så ble programmet stanset i
papir tape og var på en sløyfe.

28
00:01:38,380 --> 00:01:41,650
Det du ser er det
registre som ville

29
00:01:41,650 --> 00:01:46,890
samsvarer med den lagrede minnet i
maskin, som bare ble brukt for data.

30
00:01:46,890 --> 00:01:49,310
Selve programmet ble fikset.

31
00:01:49,310 --> 00:01:52,290
Disse elektriske skrivemaskiner
ble brukt til å skrive ut utgang.

32
00:01:52,290 --> 00:01:56,040
>> Disse ringer, som
har 10 stillinger, er

33
00:01:56,040 --> 00:01:57,950
hvor du vil sette inn konstant.

34
00:01:57,950 --> 00:02:01,250
Så ble programmet festet på papir tape.

35
00:02:01,250 --> 00:02:04,170
Og hvis du hadde en konstant,
som du har i C-kode -

36
00:02:04,170 --> 00:02:09,614
du angi noen variabel lik en 47
i begynnelsen av programmet -

37
00:02:09,614 --> 00:02:10,780
Dette er tilsvarende her.

38
00:02:10,780 --> 00:02:15,740
Du vil ringe på nummer 47
på disse ved hjelp av disse registrene.

39
00:02:15,740 --> 00:02:19,290
Beregningstilsvar
av dette er mye mindre

40
00:02:19,290 --> 00:02:26,760
enn den minste armbåndsur
datamaskin som nå blir produsert.